Lakselordene i Lågendalen

Gammel britisk lakseflue, bundet av fjær og med såkalt "gut eye" - forløperen til det moderne krokøyet i stål.	Klassisk, britisk utstyr: Denne laksestanga av splitcane er produsert av legendariske Hardy.

HISTORIEN

Numedalslågen er Norges tredje lengste elv. Den lakseførende delen er imidlertid kort. Fra sjøen kommer ikke salmo salar lenger enn til kraftstasjonen ved Hvittingfoss, 45 kilometer lenger opp. Siden betydelige deler av elva er stilleflytende, dyp og konturløs, var det kun et lite antall plasser som de britiske sportsfiskerne konsentrerte seg om. Ved Stubberød/Åbyfoss i Larvik og Stubben/Kjærrafossen i Lardal reiste lakselordene egne villaer, og de fleste britiske beretninger fra Numedalslågen handler om disse områdene.

Jeg vet med sikkerhet at britiske sportsfiskere var på plass i Numedalslågen sent i 1830-årene. Det kan godt tenkes noen oppdaget elva enda tidligere, men det kan ikke dokumenteres. Akkurat som i andre lakseelver i Norge, var det fantastiske fisket en godt bevart hemmelighet de første årene. Men etterhvert ble hemmeligheten umulig å holde på. Noen av pionerene skrev bøker om sine opplevelser. Andre klarte ikke å holde munn i fuktig selskap. For Numedalslågens del sprakk hemmeligheten for alvor i 1853, da magasinet "The Field" viet elva betydelig oppmerksomhet. Blant annet skrev stykkets forfatter følgende:

Det beste fisket i Lågen finnes i dens øvre del, og det gjelder stort sett i alle norske elver: Desto høyere opp du vandrer, forutsatt at ingen fossefall hindrer laksen, desto mer fisk får du: Ved Gåserud i Lardal og Kjærrafossen. Selv har jeg ikke besøkt noen av disse stedene, men etter hva jeg hører, er kanskje Gåserud det sted i Norge hvor man kan ta den største mengden fisk – i antall kilo – over en gitt tid.

I løpet av siste halvdel av 1800-tallet, og tidlig på 1900-tallet, prøvde mange britiske sportsfiskere lykken i Numedalslågen. Flertallet fisket med flue, som i de aristokratiske kretser ble regnet som den nobleste form for fiske. Besøkene i Vestfold varierte kraftig i varighet. Noen kom tilbake år etter år, mens andre bare fisket noen dager. Uansett må det ha vært en spennende periode for lokale bønder. De tjente noen slanter på gjestene fra utlandet, moret seg over voksne menn som fisket med pinne og snor, og fikk dessuten et glimt inn i en verden de overhodet ikke kjente fra før.

I 1918 er en æra over. Den siste britiske rettighetshaver/grunneier forsvinner. Nordmenn har for lengst adoptert sportsfiske, og har i større og større grad overtatt lakseelvene våre. Numedalslågen er ikke noe unntak. Og trolig er det en nordmann som har tatt den største laksen på stang i elva. Sommeren 1926 lander Haldor Hansen fra Sandefjord en skikkelig rugg på Grini, hølen nedstrøms Stubben. Fangsten er dessverre ikke dokumentert med bilde, men det fortelles at Hansen til slutt var så sliten i armene, at han og roer Adolf Gåserud byttet på å kjøre fisken. Vekta var ifølge Hansens sønn utrolige 32,6 kilo.

Oberst Frederic Richard Thomas Trench-Gascoigne og hans familie eide laksefisket på Stubben i Lardal fra 1892 til 1918.	Edward Briggs Kennedy var en ivrig jeger og fisker. Han besøkte Numedalslågen i 1872, og ved minst èn senere anledning.

Listen over britiske laksefiskere som kom til Numedalslågen på 1800- og tidlig på 1900-tallet er lang. Samtlige representerte det velstående aristokratiet, var svært eventyrlystne, og hadde ofte bakgrunn fra øyrikets stolte marine og øvrige militære grener. Enorme formuer ga disse herrene anledning til å reise verden rundt, alltid på søken etter "good sport". Noen elsket å jakte, bestige tinder eller utfordre isbreer. Andre foretrakk altså laksefiske. I boka "Lakselordene i Lågendalen", som planlegges utgitt i 2008, får leserne bli kjent med britene som i nesten hundre år satte sitt preg på Vestfold. Jeg kan love et spennende møte med spennende mennesker!

På en kirkegård noen kilometer utenfor Leeds hviler oberst Frederic Richard Thomas Trench-Gascoigne. Hans familie eide laksefisket på Stubben i Lardal fra 1892 til 1918.	Hjemme hos Sir Ludovic Kennedy, Oxford. Hans oldefar fisket i Numedalslågen i 1872. (Foto: Kjell Harangen)

Siden jeg startet arbeidet med boka, har omlag 200 mennesker over hele verden bidratt med biter til det enorme puslespillet. Men fortsatt er det spørsmål jeg forsøker å finne svarene på. Det er med andre ord vanskelig å si når boka kommer ut. Men at den blir spennende, kan jeg love!